Sykdom / Disease

 registrert på Staffordshire Bull Terrier

Om oss

Hundene våre
 
 
 

Se også  drektighet hos hund
 
Snarveier/
shortcut:

Demodikose
PHPV/HC
Herpes

  

L2-HGA Informasjon
 

L-2-HGA (L-2-hydroxyglutaric aciduria) i Staffordshire Bull terrier er en neurometabolic lidelse preget av forhøyede nivåer av L-2-hydroxyglutaric syre i urin, plasma og spinalvæske.

L-2-HGA påvirker det sentrale nervesystemet, med kliniske tegn vanligvis klart mellom 6 måneder og ett år (selv om de kan vises senere). Symptomer inkluderer epileptiske anfall, "vaklende" gange, skjelving, muskelstivhet som et resultat av trening eller spenning og endret atferd.

Mutasjonen, eller endring i strukturen av genet, sannsynligvis skjedde spontant i en enkelt hund, men en gang i befolkningen har blitt nedarvet fra generasjon til generasjon som alle andre genet. Lidelsen viser en autosomal recessiv modusen for arv: to kopier av det defekte genet (en arvet fra hver av foreldrene) må være tilstede for en hund å bli berørt av sykdommen. Personer med en kopi av det defekte genet og én kopi av genet normale - kalt bærere - viser ingen symptomer, men kan passere det defekte genet til avkommet. Når to tilsynelatende friske bærere er krysset, 25% (i gjennomsnitt) av avkommet vil bli rammet av sykdommen, vil 25% være klare og de resterende 50% vil selv være bærere

Mutasjonen ansvarlig for sykdommen er nylig identifisert på Animal Health Trust. Ved hjelp av informasjon fra denne forskningen, har vi utviklet en DNA-test for sykdommen. Denne testen ikke diagnoser bare hunder berørt med denne sykdommen, men kan også detektere de hunder som er bærere, viser ingen symptomer på sykdommen, men i stand til å produsere berørte pups. Bærere kunne ikke bli oppdaget av prøvene tidligere har vært tilgjengelig som involverte enten en blod-eller urinprøve oppdage forhøyede nivåer av L-2-hydroxyglutarate eller magnetisk resonans imaging. Under de fleste omstendigheter, vil det være et mye større antall bærere enn berørte dyr i en populasjon. Det er viktig å eliminere slike bærere av en hekkebestanden siden de representerer en skjult reservoar for sykdom som kan produsere affiserte hunder til enhver tid.

Testen er tilgjengelig nå og informasjon om innsending prøver er gitt nedenfor.

Oppdrettere vil bli sendt resultater identifiserer deres hund som tilhørte en av tre kategorier:

CLEAR: hunden har 2 kopier av normale genet, og vil verken utvikle L-2-HGA, eller passerer en kopi av L-2 HGA-genet til noen av sine avkom.

CARRIER: hunden har ett eksemplar av den normale genet, og en kopi av muterte genet som forårsaker L-2-HGA. Det vil ikke utvikle L-2-HGA men vil passere på L-2 HGA-genet til 50% (i gjennomsnitt ) av avkom sin.

Berørt: hunden har to kopier av L-2 HGA-mutasjon og påvirkes med L-2-HGA. Det vil utvikle L-2-HGA på et tidspunkt i løpet av livet sitt, forutsatt det liv til en passende alder.

Bærere kan fortsatt være bred for å fjerne hunder. I gjennomsnitt vil 50% av et slikt søppel være klare og 50% bærere, det kan være noen affecteds produseres fra en slik paring. Valper som vil bli brukt til avl kan selv være DNA testet for å finne ut om de er klare eller bærer.

Denne testen krever 2mls EDTA blod. Prøver bør sendes sammen med utfylt DNA Testing form og betaling av £ 63 inkl mva (sjekk eller kredittkort) for hver prøve til genetiske tjenester, Animal Health Trust, Lanwades Park, Kentford, Newmarket, Suffolk CB8 7UU.

L-2-hydroxyglutaric aciduria (L2HGA) og Arvelig katarakt (HC) - DNA-testing for Satffordshire Bull terrier

Med øyeblikkelig virkning- Vær oppmerksom på følgende endring til blodprøve kravene til de ovennevnte tester

Eventuelle blodprøver for dyr fra land utenfor EU (unntatt Australia og New Zealand) må være 8-10 MLS EDTA blod. Prøver fra Australia og New Zealand bør fortsette å bli sendt via Curtin Medical School.

Eventuelle spørsmål, vennligst ta kontakt dnatesting@aht.org.uk eller telefon 0044 8700 509144

DNA-testing skjemaer kan lastes ned av å klikke her.

 
 

Demodikose

Til toppen av siden
 

Demodex canis er det latinske navnet på hundens hårsekkmidd. Hudsykdommen som midden fremkaller betegnes som demodikose. Det er to former:
                                                1. Lokalisert form
                                                2. Generalisert form

Den lokaliserte formen oppstår gjerne mens valpen er helt ung, og opptrer med små hårløse flekker. Disse forandringene forsvinner som oftest av seg selv, når valpen er blitt 12 – 14 måneder, og trenger derfor ingen behandling.

Får hunden derimot en generalisert form, utover store deler av kroppen, må denne behandles.

Dette er en lidelse som kan forekomme på rasen, og du kan lese mer om det i boken ”Hund, avl og helse” utgitt av Smådyrpraktiserende veterinærers forening – redaktør Astrid Indrebø.

 
 

PHPV/HC

Til toppen av siden
 


Staffordshire Bull Terrier har i mange år hatt gjentatte diagnoser med to øyesykdommer. HC (Hereditary Cataract) og PHPV (Persistent Hyperplastiv Vitroeus).

HC nedarves via recessive gener, dvs at det trengs to recessive gener til for at hunden skal bli rammet. To bærere som parres kan gi valp med sykdommen. HC er en progressiv sykdom, så selv om valpen ikke blir førdt med cataract, vil den utvikle seg over tid. Til slutt vil hunden bli helt blind. Begge øynene blir alltid rammet.

HC kan DNA-testes for å sjekke om hunden er helt fri for genet, bærer eller rammet. Blodprøven tas hos dyrlegen, som så sender den til Animal Healt Trust i England for testing. Blodprøven kan tas allerede når hunden er valp, og resultatet vil du få innen ca. 6 uker.

Skjema for innsending av blodprøve finner du her:

Resultatene du får tilbake er enten: Fri, Bærer eller Rammet.

Hva skjer hvis man parrer forskjellige:
- Fri x fri: alle valpene blir fri.
- Fri x bærer: 50% av valpene blir fri, 50% blir bærere.
- Fri x rammet: Alle valpene blir bærere, men ingen blir rammet.
- Bærer x bærer: 25% blir fri, 50% blir bærere, 25% blir rammet.
- Bærer x rammet: 50% blir bærere, 50% blir rammet.
- Rammet x rammet: Alle valpene blir rammet av sykdommen.

PHPV er en øyesykdom som er synlig fra hunden er valp. Man kan øyelyse valper på 6 uker for å få diagnosen. Sykdommen er ikke progressiv, så har ikke valpen sykdommen, så vil hunden heller ikke utvikle den senere. Hvis valpen er rammet, vil den forbli rammet resten av livet, men sykdommen vil ikke utvikle seg og bli verre. Derimot vil den holde seg på det stadiet den er, resten av hundens liv.

 
 

Herpes

Til toppen av siden
 
----Gjengitt med tillatelse fra Marianne Holmli ---

Herpes:

SMÅ KULL ? - ELLER INGEN VALPER
 
Av Marianne Holmli, Kennel Pei Fang
 
De siste årene har det i hundmiljøet blitt snakket en del om tomme tisper, små kull og valper som dør de første 14 dager.
Ved en tilfeldighet oppdaget jeg at det som i utlandet kalles ”Fading Puppies” eller som det ville het på norsk, valper som dør de første dager uten noe tilsynelatende grunn, er det samme som herpesvalpet.
Dette fant jeg ut at jeg skulle sjekke litt om da det i flere raser er snakket om problemer med å få valper, små kull eller at tispeeier er sikker på at tispen har tatt seg men ingen valper. Da jeg startet og undersøke i Norge var det få eller ingen som hadde hørt om det, men etter og ha snakket med en veterinær i Danmark fikk jeg så mye nyttig informasjon at dette måtte gjøres noe med i Norge.
For tiden er det startet med ett forsknings/samarbeidsprosjekt med 4 dyreklinikker, Norges Veterinærhøgskole, Veterinærinstituttet og Statens vet medicinska anstalt Uppsala, disse vil følge opp spesielt døde valper, men også om det er mistanke om herpesvirus for å ta blodprøve. Så er det noen som har fått valper som uforklarlig dør vil jeg oppfordre oppdretter til og lever disse til nærmeste veterinær for obduksjon. Dette er gratis og vil komme alle til gode. Det samme gjelder tomme tisper eller tisper som mister valpene i løpet av svangerskapet, disse vil da kunne tas en blodprøve fra, også dette gratis om det blir gjort hos de klinikker jeg skriver om lengre ned.
De klinikker som er med i samarbeidet er Tromsdal Dyreklinikk, Stavanger Smådyrklinikk, Byåsen Dyreklinikk og Poliklinikken Norges Veterinærhøgskole. Disse skal samle prøver for og påvise antistoffer fra ca. 400 hunder i løpet av 1 år, og ut fra disse resultater fortelle mer om hvor omfattende problemet er.
Heldigvis så har jeg en veterinær som er ”hundemann” i tillegg, han undersøkte også en del med det resultat at det ble søkt om å importere vaksine til Norge. Denne har vært i produksjon siden 1998 i Frankrike, og kom til Norge nå i oktober.
Herpesvirus er inntil nå i Norge en ting som ikke har vært diskutert, men for en mnd siden var jeg på ett møte med representanter fra Norges Veterinærinstitutt, hvor de holdt foredrag bla om HERPESVIRUS og hvilke problem dette kunne forårsake, og heldigvis behandlingen.
Jeg tro vi har hatt dette viruset i Norge i mange år, og den offentlige statistikk viser att våre naboland har til dels store problemer som SVERIGE 50% - DANMARK 80% - ENGLAND 88%, FRANKRIKE hadde 80-90 % men har kommet ned på 40 %. Det er vel ingen grunn til at vi i Norge skulle være fri eller? Vi drar på utstilling, parer hunder i utlandet, importerer hunder osv.
Vi kan ha viruset på hundene våre uten og vite det, men stressituasjoner kan utløse ett utbrudd på tispen uten at vi som oppdretter merker noe, og på den måten påvirke både antall valper, at det ikke blir valper i det hele tatt, at tispen tar seg men ”kaster” dem midt i svangerskapet, verst er det og få valper for deretter og miste dem. I noen tilfeller blir hundene sterile og det er jo tragisk.
Noe av det som er innrapportert er kull på Boxer, 2 forskjellige tisper fra samme kennel, den ene 3 år med første kull. Det ble fortatt keisersnitt på 69. dag, 3 valper hvor alle døde ca. 12 dager. Den andre var 5 år, og hadde hatt kull tidligere, normal fødsel på 63. dag. Det ble 5 valper, alle valper døde ca. 12 dager.
Valpene ble akutt syke og døde i løpet av 8-10 timer etter første tegn på sykdom.
Det er også innrapportert på Rottweiler hvor flere valper døde ca. 2 uker gamle.
På to kull av Amerikansk Cocker Spaniel døde valpene første leveuke.
Det har kommet inn rapporter fra hele landet både om valpedød, tisper som er tatt blodprøve av med antistoffer, mange ”tomme” tisper, så det er viktig og ta kontakt med sin veterinær nå, sånn at vaksinen blir tilgjengelig i hele landet, for jeg regner med at de fleste veterinærer ikke har dette på lager nå.
 
Hvordan forbygge Herpesvirus på tispen:
 
- dråpesmitte
- unngå smittefarlig kontakt, især i drektigheten
- godt miljø med lavt stressnivå
- VAKSINE!!
 
På valpene:
 
- varmelampe, da valpene ikke klarer og produsere varme til seg selv
- sikre tilførsel av råmelk
- unngå smittefarlig kontakt.
 
Hvem skal vaksineres?
- Herpesvaksinen er en tilleggsvaksine som må settes først 7 dager etter paring. Så skal det vaksineres 1-2 uker før forventet fødsel. Dette må gjøres ved hver drektighet på tispen.
- Drektige tisper som er/har vært eksponert for herpesvirus (dråpesmitte som man f.eks når man er på utstilling)
- Drektige tisper i områder med forekomst av viruset
- Drektige tisper som er påvist herpesvirus på.
NB. Det er ikke aktuelt å bruke vaksine til valper, hannhunder eller tisper som ikke skal brukes i avl.
 
Hvilken effekt kan man forvente?
 
- redusere risikoen for tidlig valpedød
- øker fødselsvekten til valpene
- så langt viser forskning at det er tendens til økt kullstørrelse
 
Bivirkninger:
 
Det kan bli litt hevelse hvor sprøyten blir satt, men går vanligvis over i løpet av en uke.
 
Det siste året har jeg både snakket med hundefolk og veterinærer fra hele landet og det er ikke tvil om at vi har hatt Herpesvirus i Norge en stund. Noen oppdrette har sagt at de kjenner til det, enten har de hatt det selv eller de ha hørt om det, ja faktisk i flere år. Med den informasjon vi har nå så er det heldigvis hjelp og få.
Har man mistanke om at man har viruset selv i kennelen eller man vet at det finns i nærområdet så ser jeg ingen grunn til at vi ikke skal vaksinere. Jeg for min egen del vil starte med det nå, bedre føre var….
I grunnvaksinen til hund nå er det mot valpesyke, parvovirus og smittsom leverbetennelse. Tidligere var også kennelhoste med i samme vaksine men er tatt bort. Viktig og vite for dem som tror at de får hunden vaksinert mot kennelhoste!! Det er kanskje en av grunnene til at det er mye kennelhoste for tiden?
Grunnen til at det er tatt bort er at det ikke er anbefalt og grunnvaksinere mer enn hvert 3. år mens kennelhostevaksinen skal tas hvert år om man reiser en del med hund, eller bor i ett område hvor det er utbrudd.
For øvrig så er det forskjellige regler i forhold til grunnvaksine alt etter hvilket land man skal til, for eksempel for og stille ut hund i Norge så skal de være vaksinert hvert 2.år. Så sjekk med det land du skal til for det er land som forlanger grunnvaksinen hvert år.
Er det noen som har spørsmål i forbindelse med Herpesvirus ta gjerne kontakt, jeg sitter med stabler med informasjon fra både Norge og andre land.

Ta gjerne kontakt med
Marianne Holmli
+47 74 07 74 55
pei.fang@online.no

 
 

 

 

Til toppen av siden

 

copyright © staffeborgen.com